Foto: Mario de la Ossa Sætre  – utsnitt fra bildeserien «Langt fra – Hjemme» – Se full serie lengre ned på siden | Instagram – @de.la.ossa | Hjemmeside – http://mariodelaossa.com/

-Jeg har vært gjennom en utrolig reise på Bilder Nordic

Mario de la Ossa Sætre er på sitt siste semester av utdanningen toårig fotograf. Han jobbet tidligere som elektriker, hvor et liv preget av rutiner til slutt ikke appellerte like mye lengre. Interessen for det visuelle tok han til slutt til Bilder Nordic, og han er nå aktuell som vinneren av årets nykommer i den prestisjefylte fotokonkurransen «Årets bilde». En konkurranse i regi av Pressefotografenes klubb. Den årlige premieringen plukker blant det ypperste innen norsk foto- og videojournalistikk.

 

Når startet din interesse for fotografi?

Jeg har fundert en del på dette. Min bror sendte meg i fjor et bilde av meg som liten gutt med et kamera i hånden. Jeg kan ikke huske det øyeblikket eller konteksten rundt det, men det var morsomt med tanke på hvor jeg er på vei nå. Fra da det bildet ble tatt frem til cirka 2017 har jeg ingen spesielle minner om fotografi som en del av min tilværelse.

I 2017 fikk jeg et kamera av en tidligere kjæreste som ble brukt til å knipse hovedsakelig feriebilder og lignende. Ved å kikke på disse bildene i ettertid ser jeg hva øynene har søkt; hva jeg kanskje har prøvd å fange uten å vite det. Året etter var jeg i en slags limbo av usikkerhet, hvor jeg ikke fant utløp for tanker og følelser.

Jeg er utdannet elektriker og dagene forsvant i gapet av daglige rutiner. Selv om lange dager og hardt arbeid aldri har vært et problem så lenge det ligger riktig motivasjon til grunn, så fikk akkurat dette grunnlaget en sprekk. Motivasjonen var borte, påtvunget og kanskje egentlig aldri der, noe jeg tror en kompis som bodde i Oslo la merke til. Han hadde sett meg fikle med feriekameraet og er selv interessert i det visuelle.  Gjennom disse årene hadde tanken om at det finnes en verden utenfor de daglige rutinene fått rotfeste.

Sommeren 2018 spurte kompisen min om jeg hadde lyst til å ta bilder av en konsert under musikkens dag i Oslo. Jeg dro inn uten særlig kunnskap om hvordan dette skulle utføres, men det var en kjempe opplevelse og mest sannsynlig det første steget ut av det gamle livet og inn i en ny verden.

 

Hvorfor ønsket du å studere foto?

Før jeg søkte tenkte jeg at foto var noe jeg kunne få til på egen hånd. Jeg fulgte mange hardtarbeidende selvlærte instagram-fotografer som på en måte viser at det er mulig å skape et liv og en karriere uten skole og den type struktur. Allikevel føltes den veien noe uoppnåelig, usikker og lang.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til og var vel heller skeptisk til å begynne å studere både fordi jeg ikke viste hva jeg gikk til, hva jeg ville få ut av det, eller det økonomiske aspektet.

I retrospekt er jeg glad for at jeg begynte. Jeg har oppdaget en ny og fantastisk realitet jeg kan utforske. Jeg har møtt så mange flotte medelever og ikke minst fått et innblikk i tankene til noen av Norges dyktigste innenfor bransjen.

 

Kan du fortelle litt om din studietid ved Bilder Nordic? Hva syns du om fagene, foreleserne og miljøet?

Det første året og da spesifikt første halvår er veldig intenst. Hele studieløpet er egentlig ganske intensivt, men man lærer seg å styre tiden sin bedre ettersom man kommer mer inn i det.

Jeg tror jeg kan snakke for flere når jeg sier at det ikke alltid føles ut som om alt vi har gir så mye mening, summen av alt gir først mening når man står på slutten av prosjektet og ser tilbake.

Noe jeg nå har lagt merke til blant medstudenter er at nå mot slutten av studieløpet har alle begynt å finne sin egen visuelle stemme, og de fleste har begynt å peile seg inn mot tematikk de syns er moro og givende. Dette har nok mye å gjøre med variasjonen av workshops, fag, sjangere og uttrykk vi utforsker gjennom disse to årene.

Selv har jeg vært på en utrolig reise gjennom dette studiet. Både i det visuelle uttrykket, men også gjennom å ha utviklet en forståelse og fasinasjon for hvor mye potensiale mediet fotografi har

 

Hvilket prosjekter likte du å jobbe med under studietiden din?

Om man skal ta en litt spirituell vinkling på det så kan man si at stjernetegnet mitt, tvillingen, karakteriserer meg ganske godt – beskrivelsen er skremmende korrekt. Den doble personligheten, rastløsheten, frykten for å bli låst i et fast mønster. Jeg liker å jobbe på forskjellige måter, og lar meg ikke begrense når det kommer til utfordringer. Å utforske nye områder både i meg selv, og rent geografisk har ledet meg til nye prosjekter.

Gjennom de to siste store prosjektene mine, Ødipus(sy) og Bergtagen har jeg dykket inn i en research-basert prosess og imaginær verden inspirert av fotografer som Christian Patterson, Laia Abril og Torbjørn Rødland; en verden hvor alt egentlig er opp til meg og min egen fantasi. Samtidig verdsetter jeg muligheten til å jobbe med prosjekter jeg føler er viktige, eksempelvis «langt-fra hjemme» serien jeg begynte på før jul om arbeidsinnvandrere og hverdagen deres i Norge.

Foto av Mario de la Ossa Sætre

Jobber du nå med noen spennende prosjekter du kan fortelle oss om?

Ja, jeg holder på med prosjektet jeg så vidt nevnte tittelen til ovenfor: «Bergtagen». Gjennom en jakt på troll utforsker jeg historiene og røttene til hvor eventyrene til Asbjørnsen og Moe samt universet til Kittelsen stammer fra. Troll har eksistert som en forklaring på mye rart gjennom årene. Alt fra sykdommer som var uforklarlige før moderne medisin, men også naturens nådeløshet.

Vi her i Norden lever i et nydelig, men beinhardt klima. Dette er jo selvsagt ikke noe vi strever i nærheten av like mye med i dag med elektrisk oppvarmede hus, elektriske biler, infrastruktur og generell høy velferd. Realiteten har vært en helt annen og som mennesker så har vi gjennom folkemunn, historiefortelling, eventyr, tro, religion og håp funnet ro og muligens mening i livet.

Teksten fortsetter under bilde

Bilder fra forskjellige prosjekter

Helt til slutt – gratulerer som vinner i kategorien «årets nykommer» i Årets bilde 2020. Kan du fortelle oss om prosjektet du vant med?

Tusen takk! Det er jo helt vilt. Jeg sendte inn tre forskjellige serier i en rekke kategorier, men det var helt klart «Langt fra – Hjemme» som skilte seg ut både visuelt og tematisk i forhold til rammene i konkurransen. Jeg er som tidligere nevnt utdannet elektriker og har vært vitne til ufortjente fordommer mot arbeidsinnvandrere både inne i bransjen, men også utenfor, noe man fikk se ganske mye av på SoMe og i media generelt i fjor.

Sannheten er jo at vi som nasjon er avhengig av denne arbeidsgruppen for å videre drifte, vedlikeholde og bygge Norge. Mye vil ha mer for mindre og historien viser vel godt at der det er mulig å utnytte utsatte arbeidsgrupper finner man ofte en vilje.

Vinner bildeserien «Langt fra – Hjemme»

På tampen – har du noen tips og triks til hvordan du har klart å holde deg kreativ og inspirert under koronatiden? Og har du noen gode ord å si til kommende fotostudenter?

Man burde virkelig ha et godt nettverk rundt seg. Om det er støttende venner, gode klassekamerater, familie eller som for meg – min kjæreste, så er det å kunne få støtte til å holde seg oppe når motstrømmen blir sterk veldig viktig.

Med tanke på korona så har min tankegang vært å holde hodet lavt, være forsiktig og jobbe hardt – noe som egentlig ikke er et unntak for pandemitider. Til kommende studenter: man føler seg som en «dust» i starten, men ikke ta deg selv og prosjekter så høytidelig – enjoy the ride.

Lyst å vite mer om våre utdanninger? Ikke glem søknadsfrist 29.april!